my research

Glæder mig til at få bogen i hånden

Nu kommer den snart – vores bog, “Cultural sustainability and the Nature-Culture Interface”, der har været så længe undervejs. Jeg har skrevet et kapitel om hvad medieæstetisk analyse er, og hvordan man kan bruge analysemetoden til at se på vores mediefortællinger. Jeg er jo optaget af naturfortællinger og analyserer nogle eksempler i bogen: David Attenboroughs og BBCs naturdokumentarer og Steve Blooms dyrefotografier. Jeg diskuterer også hvordan naturfortællinger kan støtte op om handling for miljømæssig bæredygtig udvikling.

Det skal blive skønt at mærke tyngden af bogen i hånden.

(sikke en pris… godt der findes biblioteker)

Livet etter doktorgraden

water earth
Vandets Jord, Nina Svane-Mikkelsen 1995. Ny tittel: Doktorander i arbeid ;)

“Universitetene utdanner fler PhD’er enn noen gang, men er iferd med å få et dårlig rykte når det gjelder karriereveier / -muligheter”, (Prodekan NatMat, UiB, Lise Øvreås).

Jeg er på seminaret “Livet etter doktorgraden” på “Egget”, Studentsenteret i Bergen. Det følgende skal leses som mitt litt hurtige og ikke fullstendige referat samt mine kommentarer til seminaret:

Bolk A, ved Berit Rokne, Jarle Breivik og Kristin Lofthus Hope tar for seg “Dagens situasjon” og det skisseres en situasjon hvor Universitetets agenda (rekruttering til forskningsmiljøer samt oppnå forskningsresultater) og forskerutdanningen ikke alltid passer med kandidatenes behov siden bare 20% fortsetter sin karriere innen Akademia.

Jarle Breivik beskrev hvordan kandidatene er i krysspress mellom ulike interesser, Universitetets, egne og samfunnets, og oppfordrer kandidatene til å løfte nesen utover sitt eget forskningsprosjekt og kommunisere mer aktivt. Men jeg spør: Er Ph.D.-kandidatervirkelig bare nerdede opptatt av sitt forskningsprosjekt? Mit inntrykk er et annet. Bra spørsmål stilt fra salen: Er det stipendiatene som skal ta ansvar for den mis-match der er mellom Ph.D. forløpet (forskerutdanningen) og deres fremtidige jobb-muligheter?

Hope, fra UNI Rokkansenteret, presenterte resultater fra en undersøkelse gjort blandt midlertidigvitenskapeligt ansatte. Jeg noterte meg følgende: Undersøkelsen viser at det stort sett er kort vei fra ferdig mastergrad til påbegyntløp som PhD kandidat og her er det stor grad av egenrekruttering på fakultetene. Fakultetene har også veldig ulike tradisjoner for gjennomføringen av en doktorgrad. Undersøkelsen viste at karriereplanene til kandidatene ikke matcher realitetene. det blir sett som svært attraktivt å jobbe videre innen universitetet og høgskole. Innen humaniora og samfunnsvitenskap vurderer rundt 50% av kandidatene også  offentlige institusjoner generellt, departementer samt ideelle organisasjoner som aktuelle, noget som jo ikke er spesielt overraskende. Se også her om undersøkelsen: På Høyden: “Drømmejobben”.

Hope nevnte også at tidligere undersøkelser har vist at de fleste som tar Ph.D. vil ha relevant arbeid etter stipendiatperioden, men prosessen kan være ‘mangslugen’

Universitetene bruker midlertidig tilsetting veldig mye og det kom frem på seminaret at det er uenighet om hvordan regelverket rundt 4-årsreglen skal tolkes. Har man vært midlertidig ansatt mer enn 4 år har man krav på fast tilsetting. Men teller Ph.d. stillingen med i disse 4 år? Nej – men ikke i det hele tatt? 1 år av stillingen? Eller mer? Uansett er det jo ikke en måte man ønsker å få fast tilsetting på – her må det andre grep til.

Bolk B. Ulike arbeidsmuligheter.

Prodekan NatMat, UiB, Lise øvreås belyser saken fra overskriften: Bli i Akademia? Har Universitet en rekrutteringsstrategi? regeringen vil at det skal utdannes flere – det er mer kamp om ressursene. Tiltak som skal avhjelpe dette: Tilstrebe 4-årige postdoktorstillinger, tenure track stillinger (en slags prøvepakke-løsning; en innstegs-stilling hvor man avprøver kandidaten mens vedkommende er i en tenure track stilling. Finnes ennå ikke som stillingsbetegnelse her i Norge, men er brukt i USA), Universitetet bør ansette forskere i faste stillinger og minimere bruken av timelærere for å dekke faste undervisningsbehov + +. Utarbeide og synliggjøre langsiktige forskningsstrategiske planer. Fordelerne med Akademia: En unik arbeidsplass med stor frihet, veldig stimulerende, internasjonal forpliktelse i forhold til for eksempel kompetanseoverføring til tredje verden.

Christina Hæraas fra BTO pratet om å starte egen bedrift. Joakim Grahl Knutsen fortalte om  prosjektet Bitmonster, en installasjon til VilVite, som ble kommersialisert i 2009 med hjelp fra BTO. Fortalte bra om utfordringene med formidling. Prototypen fungerer best som konsept, ikke ennå god i praksis – med ungene. Nevnte også at det er vanskelig å konkurrere med sentrifugalkraften :) en populær installasjon på VilVite. Men satser fortsatt på IKT og formidling og har fått midler til videreutvikling av Bitmonster slik at den faktisk blir morsom og intuitiv å bruke i praksis.

Kristina Dahlberg, fra Det Norske Veritas pratet om det, som Ph.D. å gå inn i en etablert bedrift. Fokus på energiforbruk (hvordan få det ned). Trenger Ph.D’er for å løse dise utfordringer og mange andre, se dnv.no. Dahlberg snakkede en del om samfunnsansvar og det fik meg til å tenke på om Det Norske Veritas ansetter Ph.D.’er med samfunnsvitenskapelig bakgrunn.  Teknisk kompetanse utgjør naturligt nok hovedparten av ansettelsene . Dahlberg nevnte en enklet Ph.D. med bakgrunn fra BI og svarte meg ellers at det mer er menneskelige (generelle Ph.D.) kvaliteter de ser etter enn akkurat hvilken spesialisering du har. Men jeg tenker at man jo ikke søker på de oppslådde stillingene på dnv.no med samfunnsfaglig bakgrunn dersom de søker etter spesialisert overveiende teknisk kompetanse, noe det tross alt ser ut til at de gjør.

dnv skriver om ledelse: “DNV har utformet en ledelsesmodell som konkret tar for seg forretningsetikk og veileder våre ansatte om samfunnsansvar og etiske spørsmål, slik at det blir en naturlig del av det daglige arbeidet.”  Jeg tenker at det her er et potentiale. Her vil samfunnsvitenskapelig forskningskompetanse,  filosofisk kompetanse og lignende kunne bidra til å utdybe, presisere og underbygge begreper som samfunnsansvar og etikk. Blandt annet.

Jan Olav Langseth om å jobbe på forskningsinstitutt. Han fortalte om Forsvaret Forskningsinstitutt (FFI). Jobber med virkelig tverrfaglige prosjekter og med anvendt forskning. de er selvfølgelig tunge på forskning innen sikkerhet. De har hjemmel for å tilby postdok-stillinger. Her var der muligheter for samfunnsfaglige doktorander såfremt deres forskning kan dreies mot sikkerhet (forskning innen terrorisme for eksempel)

Men arrangørerne av Livet etter doktorgraden må sies stort sett å ha oversett de humanistiske og samfunnsfaglige kandidaters situasjon, noget som delvis kan begrunnes med at økningen i antallet doktorgrader har skjedd langt mest innen de naturfaglige og tekniske fag. Men likevel: Det hadde vært interessant å få belyst hvilke muligheter det er for disse grupper. Jeg er ikke i tvil om at det er masse muligheter, men her manglet vi tanker rundt dette og representanter fra næringslivet og det offentlige der etterlyser slik kompetanse.  Dette ble også diskutert på slutten av seminaret.

Investigating Cultural Sustainability

I have become part of the ISCH Action IS1007: Investigating Cultural Sustainability and I must say that I am really excited about joining this research network and – effort. It gives me an opportunity to operationalise my research on nature – and science communication – and much more. Here a description of the project:

Investigating Cultural Sustainability

The Action will focus on the role of culture as a fundamental issue, even a precondition to be met on the path towards Sustainable Development (SD). In order to better define understanding of culture within the general frames of sustainability, the Action will conceptualise and mobilize the cultural dimension of sustainable development, examine and compare best policy practices and investigate frameworks and indicators for cultural sustainability assessments.
The ultimate goal of this COST Action is to increase understanding of and determine the role of culture in Sustainable Development (SD) based on multidisciplinary principles. The work will be carried out 1) by investigating and operationalising the concept of culture in the context of SD through multidisciplinary approaches and analyses; 2) by examining the best practices for bringing culture into policy and practical domains, and 3) by developing means and indicators for assessing the impacts of culture on SD. The results of the Actions will be exploited by the scientific community, policy makers, administrative personnel and practitioners working with sustainability and culture from the EU to the local level.” (http://www.cost.esf.org/domains_actions/isch/Actions/is1007)

Update: Also take a look at teh project website:  https://www.culturalsustainability.eu/

Information about the project in 2017.

 

Installations, games, physical and digital

I just posted some pictures from the ongoing process of making a digital game prototype for web and museum installation (play the fish Mara (she’s a Orange Roughy) in the deep sea). What is shown is the playable character Mara in two stages of development. The illustrations also show the most recent version of her “swimming” through some of the deep sea environment of the game. In the game Mara is moving her body when swimming and the white dots are floating around – this is maritime snow that can be eaten in order to gain more energy to swim:
 

mara prototype early version 221007

mara prototype early version 221007

mara prototype early version 221007

mara prototype early version 221007

mara prototype early version 221007

mara prototype early version 221007

mara prototype early version 221007 

I am looking forward to wrap up the development phase 2a during february and go on to the next phase of the project. The first playable prototype (project development phase 2a), for further testing, will be ready in the end of february 2008.

 
(photos shown in the post were moved to flickr February 2011)

Development of the computer game prototype Mara

(former working title was Maretind)
The goal is to develop a digital game that integrate knowledge on the deep sea in order to reach, engage and inspire children on the subject through game play.

Good games combine a number of complex elements such as situations, where decisions must be made, challenging goals and a satifying feedback. Without these basic elements a game will easily become boring. The result must be that the way the gamers interact with the game, the game process, is parallel with what the game is about. (almost-quotes from “Learning to play to learn” by Nick Fortugno and Eric Zimmerman, Learning Lab Newsletter)

About stedsans.net

Stedsans.net (a sense of place.net) is part of the research project Affinity and Battlefield at infomedia, University of Bergen, Norway (More information see: Nina @Infomedia). Stedsans.net will function as an information channel that also invites to a dialogue about the project while its under development. The web pages will in the next period of time find its form through a phase of trying out different solutions. Some things are settled: At stedsans.net one will find a lot of image material with text comments. The resources will explore these questions:
  1. What is a museum today/ in a historical perspective?
  2. How can digital media contribute to enhancing museum communication and outreach towards the public audience?
  3. How can artists and artistic work methods/processes contribute to  museum and science communication?

NSM, 13th of march 2006, updated 6/6-06

 

About the main project of stedsans.net

Affinity and Battlefield is the central project of stedsans.net untill 2009. Affinity and Battlefield is the Ph.D. project of Nina Svane-Mikkelsen but it involves other participants and consists of 3 sub-projects where stedsans.net is also part. Brief information on the part of the Ph.D.-project that is connected to the maritime research project Mar-Eco can be found here:

Om stedsans.net

Opprindelig post 8/3-2006. Oppdatert i 2017:

Back then, in 2006, stedsans.net looked like this (except that the top-logo is missing on this picture).

Stedsans.net var i årene 2006- 2011 del av forskningsprosjektet Slektskap og Slagmark ved Infomedia, Universitetet i Bergen (se mer informasjon her: Nina på Infomedia, forskningsgruppen kulturformidling og museumsdesign og Museum studies at Department of Informations Science and Media Studies). Stedsans.net var da informasjonskanal for forskningsprosjektet, prosektets talerør og ressursesenter, og var også ment som et forum for dialog om prosjektet mens det var under utvikling.  Et gjennomgående trekk er de mange bilder med tekstkommentarer der utforsker disse spørsmål:

  • Hva er et museum idag og hva har  det vært gjennom tidene?
  • Hvordan kan digitale medier bidra til å forbedre museums kommunikasjon og vitenskapsformidling rettet mot et alment publikum?
  • Hvordan kan kunstnere og kunstneriske arbeidsmetoder/processer bidra til god museumsformidling/vitenskapsformidling?
Om prosjektet Slektskap og Slagmark:

Kortfattet informasjon om den delen av prosjektet Slektskap og Slagmark som var knyttet til forskningsprojektet Mar-Eco finns her:

Utstillingen Havlandet:

Annet:

Development of learning games – the example of Mara

A learning game with the title Mara is developed by a multidisciplinary working group in collaborating with Bergen Museum  and the international deep sea research prosject Mar-Eco.

The motivation behind developing the game

The goal is to develop a game (and an installation) that communicates knowledge about the life at the deep sea. The development of a learning game concept is part of my ongoing exploration of games with pedagogical aims. I am interested in how games can be exploited in pedagogical contexts and still maintain the qualities that can be said to make them good games.

The research project Mar-Eco have a vast collection of data to the inspiration of the game plot. As one of the maritime researchers put it: ”Our data collection have ranged from oceanographic and acoustics, to various studies on organisms that range in size from microscopic plankton to large whales. Dephts ranged from the surface to 3000 meters and extended from the cold-water environment south of Iceland to the tropic environment north of the Azores.” (mar-eco cruise journal 1. july, http://www.mar-eco.no/)

The development of phase 1 and 2 of the project is supported by Bergen Museum and Meltzerfondet.

Arbeidsgruppen, Fase 1, prosjektutvikling Mara

I prosjektets startfase 1 er mye utviklet i kollaborativt felleskap

Basecamp management (bare for arbeidsgruppen): http://stedsans.updatelog.com/

Utvikling av lærespill – eksemplet Mara

Et lærespill, med arbeidstitlen Mara utvikles av en flerfaglig arbeidsgruppe som samarbeider med Bergen Museum og det internasjonale dyphavsforsknings-prosjektet Mar-Eco

Motivasjonen bak utviklingen av spillet
Målet med Mara spillet (og installasjonen) er å  formidle viten om livet på dyphavet. Utviklingen av et lærespill konsept er en del av min undersøkelse av spill med pedagogiske mål. Jeg er opptatt av hvordan spill kan utnyttes i læringssammenhenger samtidig med at spillopplevelsen taes vare på.

Dyphavsforskningsprosjektet Mar-Eco har en stor samling forskningsdata som kan inspirere til spillutviklingen. Som en av havforskerne uttrykker det: ”Our data collection have ranged from oceanographic and acoustics, to various studies on organisms that range in size from microscopic plankton to large whales. Dephts ranged from the surface to 3000 meters and extended from the cold-water environment south of Iceland to the tropic environment north of the Azores.” (mar-eco cruise journal 1. july, http://www.mar-eco.no/

Utviklingen av forprosjektet er støttet av Bergen Museum og Meltzerfondet (fase 1 med arbejdstitlen “Maretind”).

Utvikling av fase 2 i prosjektet er støttet av Meltzerfondet.

Storytelling at museums and science centres

Installation at Experimentarium in København, 2004.
This blog is about many things, but first and foremost it is about storytelling at museums, science centres, zoos and the like. About the stories told in exhibitions in the physical museum-,  centre- og zoo-space (and the stories told online as well).
It is about exhition design with all that it encompasses: Navigating the body through the architecture of the exhibition space, the placement of its physical installations, all the media in use – such as text and graphics, images by drawing, print or photography, moving images, lighting, digital interfaces, objects (from collections and other). An analysis of the exhibtion space includes considerations of scale and placement of media and tangible objects. Temperature and other sensory experiences are part of it as well.
This blog is about my experiences with the exhibition media. I focus on topic driven exhibitions, not art exhibitions. This can be science communication as found in science centres, in museums of cultural and natural history or other museums.
I will also look into university research on museums and exhibition design – museum studies or museology as it is also labelled. I have an interest in, and will comment on, learning experiences and play, documentary and archive-problematics as well.