animals and nature

PolArt – kunstnere på forskningstokt i Nordishavet

Dette lyder interessant. Jeg skal gå på arrangementet, så får vi se:

Forum med Fredrik Strid på Hordaland Kunstsenter imorgen kl 19.
“Strid presenterer sitt bidrag til det interdisiplinære prosjektet PolArt, som han nylig deltok i. PolArt er et prosjekt der kunstnere blir invitert til å delta på forskningstokt i Nordishavet, og er et samarbeid mellom Norsk Polarinstitutt, Tromsø Kunstforening og Tromsø Museum, der kunstnere inviteres med på forskningstokt i Nordishavet.”

“I sitt PolArt- prosjekt samarbeidet Strid med Naturhistoriska Riksmuseet i Stockholm. Flere av hans arbeider tar sitt utgangspunkt i naturen og museet, og undersøker hvordan naturen er representert i museet. Strid leker seg ofte med museumsgjenstandenes iboende kvaliteter og museumsarkitekturens estetikk ved å plassere artefakter fra museet i direkte dialog med naturen, eller i objektenes opprinnelige omgivelser. Han bringer museet inn i naturen og naturen inn i museet.”

(citater fra http://www.kunstsenter.no/fredrik-strid/)

Strids hjemmeside er under oppdatering, men man kan stadig se på de gamle. Nye sider er oppe her iløbet af foråret. Adressen er: http://www.fredrikstrid.com/

Mezzotint om dyr og oss

Bildekunstner Tom Stian Kosmo stiller ut på Galleri Langegården her i Bergen nå for tiden. Jeg leste om det i Byavisen idag. Har ikke vært å sett utstillingen ennå, men det er et helgemål. Ape and Essence. Det er temaet hans jeg er opptatt av, dyrene og oss, og hans motivverden kan ikke skilles fra teknikkene han bruker. Når han bruker den grafiske teknikken mezzotint, som ellers nesten ikke benyttes idag, knytter han an mot gamle tider. Det tidligste kjente mezzotint-trykk er fra 1642, samme år som Galileo Galilei døde. Han med solen i sentrum, en foregangsmann med få like, innen den vitenskapelige revolusjonen på 1600-tallet. Mezzotint-teknikken til Kosmo(s…) gjør at jeg hele tiden føres tilbake i tid når jeg ser på bildene. Pekefingeren fra nå til datiden. Gamle vitenskapelige illustrasjoner. Jeg ser det liksom-gamle og et skinn av vitenskapelighet, en lek med en annen tids syn på forholdet mellom dyr og mennesker.  Gjennom bildene av dyr og folk i samhandling kjenner jeg meg frem og rundt temaet. Ser dengang hvor dyr var dyr og mennesket absolutt ikke var dyr (før Darwin…). Men hvor vi på den andre siden var nærmere dyr gjennom dagene – levde sammen med dyr. Hva gjør vi nå? Spør Ape and Essence.

Mange av bildene har en fin poesi. Og etter min mening er de enkleste motiver de beste. Der hvor innholdet ikke er så tettpakket med story og kompleksitet treder dyrene frem – og det liker jeg. Levitasjon-2010 er ett av unntakene – grådig fint og samtidig informasjonskompakt. Dermed også sagt at for meg er Kosmos fortelle-lyst både hans styrke og svakhet. Innimellom tar tanken overhånd og  det blir pekefingeren jeg ser på og ikke hva den peker på. Disse bilder, temaskyen til Kosmo, liksom ber om at det  skal være plass til tankestreker og løse tråder, men den tilstrebte grafiske perfeksjon bærer ikke alltid frem disse pauser og brister. Men når den gjør det er det virkelig bra. Jeg liker når han løsner på grepet og slipper litt teknisk eller mental kontroll. Eller kanskje jeg bare liker best de bildene hvor dyrene er mest dyr, fordi jeg tviholder på et uskyldig forhold til dyr – sånn rent personlig.

Nå skal det sies, gjentaes, at jeg ikke har sett Kosmos verker live, men blot den (gode) dokumentasjonen som finnes på web, og jeg forventer å få justert min opplevelse av dem når jeg har vært å sett dem på Langegården. For om det er noe som må oppleves øye-til-objekt er det vel mezzotint-tonaliteten – og fysiske utstillinger generellt.

Her er også noen tekster om Ape and Essence:

Bra intervju med Kosmo av Anne Marthe Dyvi: Illustrasjoner fra bøker som ikke finnes

Kunstforum. Stian Kosmo: Ape and Essence

(med “Levitasjon-2010” som ett av unntakene som er grådig fint og samtidig informasjonskompakt)