Oct 112011
 

Hvad er tekstilkunst egentlig?

Hm, tekstilkunst kan beskrives som en materiale-orientering hvor brug af tekstil i en eller anden form optræder i værket (it’s simple, Doctor Watson…). Det er mit indtryk at tekstilkunstnere for tiden ofte arbejder med tekstil i sammenhæng med andre medier eller som en del af en reflektion over ‘det sociale og politiske tekstil’. Kari Steighaug har i værket Etter Markedet taget udgangspunkt i Jean-François Millets maleri Kornplukkerne fra 1857 . Steihaug deltager, blandt ganske mange andre tekstilkunstnere, påHøstutstillingen i Oslo med dette værk og har der vundet FineArt/Kunstklubbens pris for ”et verk som utpeker seg på Høstutstillingen som nyskapende, i tråd med tiden eller som reflekterer spesielle hendelser”.

Tråd er  ‘i tråd med tiden’.

På kunstnerens hus er tekstilkunst altså stærkt repræsenteret i år – som lederen af den nationale jury Arne Revheim,  ifølge KUNSTforum (Nicolai Strøm-Olsen), også bemærkede i sin presentation af årets udstilling. Debatten i kommentarfeltet under Strøm-Olsens reflektion over udstillingen om hvorvidt udstillingen er kuratert eller ikke, samt monteringens/kontekstens føringer for publikums oplevelse af værkerne, er også interessant, men nu tilbage til tekstilkunsten: Her er et billede af Steighaugs installation som den fremstod da den var udstillet i Arendal og her er Steihaug med sin installation på Kunstnernes Hus. Installationen har et meget organisk præg, næsten ‘indvoldsk’ eller ‘afførisk’/'avførisk’ (for nu at tage det på begge sprog). Det brune, i tråd, nøster og tøjklumper, vælter ud af en strikket version af Kornplukkerne. Det fungerer som appropriation. De ufærdige strikketøj deltager i et billede af fortid, kvindeliv og hårdt arbejde, og sætter tanker igang om ikke så altfor fjerne livsvilkår og hvordan disse ser ud i samtidsversion (selvom alt er, åh, så forandret på de fleste måder) og giver mig samtidig associationer til en del af norsk selvforståelse der har nøjsomhed, sanking/indhøstning og håndens gerning som nøgleord – for her er nostalgien absolut til stede.

Billeder:

Steihaugs installation på Flickr

 

Jean-François Millet (II) 002

Feb 162011
 

Dette lyder interessant. Jeg skal gå på arrangementet, så får vi se:

Forum med Fredrik Strid på Hordaland Kunstsenter imorgen kl 19.
“Strid presenterer sitt bidrag til det interdisiplinære prosjektet PolArt, som han nylig deltok i. PolArt er et prosjekt der kunstnere blir invitert til å delta på forskningstokt i Nordishavet, og er et samarbeid mellom Norsk Polarinstitutt, Tromsø Kunstforening og Tromsø Museum, der kunstnere inviteres med på forskningstokt i Nordishavet.”

“I sitt PolArt- prosjekt samarbeidet Strid med Naturhistoriska Riksmuseet i Stockholm. Flere av hans arbeider tar sitt utgangspunkt i naturen og museet, og undersøker hvordan naturen er representert i museet. Strid leker seg ofte med museumsgjenstandenes iboende kvaliteter og museumsarkitekturens estetikk ved å plassere artefakter fra museet i direkte dialog med naturen, eller i objektenes opprinnelige omgivelser. Han bringer museet inn i naturen og naturen inn i museet.”

(citater fra http://www.kunstsenter.no/fredrik-strid/)

Strids hjemmeside er under oppdatering, men man kan stadig se på de gamle. Nye sider er oppe her iløbet af foråret. Adressen er: http://www.fredrikstrid.com/

Feb 082011
 

Se interessant videomateriale på http://snm.ku.dk/ i forbindelse med planlægningen (se idekonkurrencen) og bygningen af det nye naturhistoriske museum i København. Her fortæller Richard Lane om naturhistoriske museer som “summaries of the diversity of nature” og om ”science as a major driving force” (mere end de fleste tænker over) i samfundet.

Jan 202011
 

Bildekunstner Tom Stian Kosmo stiller ut på Galleri Langegården her i Bergen nå for tiden. Jeg leste om det i Byavisen idag. Har ikke vært å sett utstillingen ennå, men det er et helgemål. Ape and Essence. Det er temaet hans jeg er opptatt av, dyrene og oss, og hans motivverden kan ikke skilles fra teknikkene han bruker. Når han bruker den grafiske teknikken mezzotint, som ellers nesten ikke benyttes idag, knytter han an mot gamle tider. Det tidligste kjente mezzotint-trykk er fra 1642, samme år som Galileo Galilei døde. Han med solen i sentrum, en foregangsmann med få like, innen den vitenskapelige revolusjonen på 1600-tallet. Mezzotint-teknikken til Kosmo(s…) gjør at jeg hele tiden føres tilbake i tid når jeg ser på bildene. Pekefingeren fra nå til datiden. Gamle vitenskapelige illustrasjoner. Jeg ser det liksom-gamle og et skinn av vitenskapelighet, en lek med en annen tids syn på forholdet mellom dyr og mennesker.  Gjennom bildene av dyr og folk i samhandling kjenner jeg meg frem og rundt temaet. Ser dengang hvor dyr var dyr og mennesket absolutt ikke var dyr (før Darwin…). Men hvor vi på den andre siden var nærmere dyr gjennom dagene – levde sammen med dyr. Hva gjør vi nå? Spør Ape and Essence.

Mange av bildene har en fin poesi. Og etter min mening er de enkleste motiver de beste. Der hvor innholdet ikke er så tettpakket med story og kompleksitet treder dyrene frem – og det liker jeg. Levitasjon-2010 er ett av unntakene – grådig fint og samtidig informasjonskompakt. Dermed også sagt at for meg er Kosmos fortelle-lyst både hans styrke og svakhet. Innimellom tar tanken overhånd og  det blir pekefingeren jeg ser på og ikke hva den peker på. Disse bilder, temaskyen til Kosmo, liksom ber om at det  skal være plass til tankestreker og løse tråder, men den tilstrebte grafiske perfeksjon bærer ikke alltid frem disse pauser og brister. Men når den gjør det er det virkelig bra. Jeg liker når han løsner på grepet og slipper litt teknisk eller mental kontroll. Eller kanskje jeg bare liker best de bildene hvor dyrene er mest dyr, fordi jeg tviholder på et uskyldig forhold til dyr – sånn rent personlig.

Nå skal det sies, gjentaes, at jeg ikke har sett Kosmos verker live, men blot den (gode) dokumentasjonen som finnes på web, og jeg forventer å få justert min opplevelse av dem når jeg har vært å sett dem på Langegården. For om det er noe som må oppleves øye-til-objekt er det vel mezzotint-tonaliteten – og fysiske utstillinger generellt.

Her er også noen tekster om Ape and Essence:

Bra intervju med Kosmo av Anne Marthe Dyvi: Illustrasjoner fra bøker som ikke finnes

Kunstforum. Stian Kosmo: Ape and Essence

(med “Levitasjon-2010″ som ett av unntakene som er grådig fint og samtidig informasjonskompakt)

Dec 072010
 

Jeg har lastet endnu et par billeder fra Zoologisk Museum i København op på Flickr. De er fra særudstillingen Fjer som jeg besøgte i april 2006, men som stadig findes på museet.

Som teksten om udstillingen som findes på museets websider foregriber har udstillingen både naturhistoriske og kulturhistoriske vinklinger på sit emne:

“FJER

Indtil for 10 år siden troede man, at fugle var de eneste dyr med fjer. Men et særligt fund i Kina – en dinosaur med fjer – gjorde det klart, at fjeren kom før fuglen. Siden er flere fossiler af fjerklædte dinosaurer dukket op. Fundet har pustet nyt liv i diskussionen om fjers oprindelse og slægtskabet mellem fugle og dinosaurer.

På Zoologisk Museums udstilling vises nu for første gang i Danmark både fossiler, skeletter og rekonstruktioner af nogle af disse epokegørende fund.

Dinosaurerne indgår i en fascinerende fortælling om fjerenes mangfoldighed – en fortælling der rummer både hatte og hættemåger, kjoler og kjover.

Til udstillingen er lavet en flot katalog, som kan købes i museumsbutikken. ”

Her er billeder af en titte-boks installation hvor man kan studere et skifte mellem uglekrop med og uden fjerdragt:

The exhibition "Feather" Owl-installation

Drengen styrer installationen med knappen der dirigerer lys-skiftet.

The exhibition "Feather" Owl-installation 1

Ugle uden fjer.

The exhibition "Feather" Owl-installation 2

The exhibition "Feather" Owl-installation 3

Ugle med fjer.