Kunst

Tråd er i tråd med tiden – en lille vandring udi tekstilkunsten

Hvad er tekstilkunst egentlig?

Hm, tekstilkunst kan beskrives som en materiale-orientering hvor brug af tekstil i en eller anden form optræder i værket (it’s simple, Doctor Watson…). Det er mit indtryk at tekstilkunstnere for tiden ofte arbejder med tekstil i sammenhæng med andre medier eller som en del af en reflektion over ‘det sociale og politiske tekstil’. Kari Steighaug har i værket Etter Markedet taget udgangspunkt i Jean-François Millets maleri Kornplukkerne fra 1857 . Steihaug deltager, blandt ganske mange andre tekstilkunstnere, på Høstutstillingen i Oslo med dette værk og har der vundet FineArt/Kunstklubbens pris for ”et verk som utpeker seg på Høstutstillingen som nyskapende, i tråd med tiden eller som reflekterer spesielle hendelser”.

Tråd er  ‘i tråd med tiden’.

På kunstnerens hus er tekstilkunst altså stærkt repræsenteret i år – som lederen af den nationale jury Arne Revheim,  ifølge KUNSTforum (Nicolai Strøm-Olsen), også bemærkede i sin presentation af årets udstilling. Debatten i kommentarfeltet under Strøm-Olsens reflektion over udstillingen om hvorvidt udstillingen er kuratert eller ikke, samt monteringens/kontekstens føringer for publikums oplevelse af værkerne, er også interessant, men nu tilbage til tekstilkunsten: Her er et billede af Steighaugs installation som den fremstod da den var udstillet i Arendal og her er Steihaug med sin installation på Kunstnernes Hus. Installationen har et meget organisk præg, næsten ‘indvoldsk’ eller ‘afførisk’/’avførisk’ (for nu at tage det på begge sprog). Det brune, i tråd, nøster og tøjklumper, vælter ud af en strikket version af Kornplukkerne. Det fungerer som appropriation. De ufærdige strikketøj deltager i et billede af fortid, kvindeliv og hårdt arbejde, og sætter tanker igang om ikke så altfor fjerne livsvilkår og hvordan disse ser ud i samtidsversion (selvom alt er, åh, så forandret på de fleste måder) og giver mig samtidig associationer til en del af norsk selvforståelse der har nøjsomhed, sanking/indhøstning og håndens gerning som nøgleord – for her er nostalgien absolut til stede.

Billeder:

Steihaugs installation på Flickr

 

Billedkredittering: Jean-François Millet, http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Jean-Fran%C3%A7ois_Millet_(II)_002.jpg

 

PolArt – kunstnere på forskningstokt i Nordishavet

Dette lyder interessant. Jeg skal gå på arrangementet, så får vi se:

Forum med Fredrik Strid på Hordaland Kunstsenter imorgen kl 19.
“Strid presenterer sitt bidrag til det interdisiplinære prosjektet PolArt, som han nylig deltok i. PolArt er et prosjekt der kunstnere blir invitert til å delta på forskningstokt i Nordishavet, og er et samarbeid mellom Norsk Polarinstitutt, Tromsø Kunstforening og Tromsø Museum, der kunstnere inviteres med på forskningstokt i Nordishavet.”

“I sitt PolArt- prosjekt samarbeidet Strid med Naturhistoriska Riksmuseet i Stockholm. Flere av hans arbeider tar sitt utgangspunkt i naturen og museet, og undersøker hvordan naturen er representert i museet. Strid leker seg ofte med museumsgjenstandenes iboende kvaliteter og museumsarkitekturens estetikk ved å plassere artefakter fra museet i direkte dialog med naturen, eller i objektenes opprinnelige omgivelser. Han bringer museet inn i naturen og naturen inn i museet.”

(citater fra http://www.kunstsenter.no/fredrik-strid/)

Strids hjemmeside er under oppdatering, men man kan stadig se på de gamle. Nye sider er oppe her iløbet af foråret. Adressen er: http://www.fredrikstrid.com/

Kunstneres brug af copyright-belagt materiale – Shepard Fairey

Jeg bliver bekymret når jeg læser at “Obama-kunstner indgår forlig med nyhedsbureau” ( januar 2011). Jeg troede virkelig at billedkunstnere kunne tage udgangspunkt i eksisterende copyright-belagt materiale så længe der ikke er tvivl om at resultatet er et nyt værk. Dette er fair use.  Shepard Fairey har med sin Obama-plakat helt klart skabt et nyt værk, men han har alligevel indgået forlig med nyhedsbureauet AP som ejer fotografiet han tog udgangspunkt i, da han lavede plakaten. Det ser altså ud som om det er vigtigt at diskutere hvor grænsen går mellem kopi og nyt værk. Eller måske bør diskussionen dreje sig om store selskabers advokatmagt og hvordan de bruger den?

Politiken skrev 17. mars 2009 følgende:

“Det er ikke første gang, en kunstner er blevet mødt med et sagsanlæg efter at have brugt billeder eller genstande, andre har rettighederne til: Suppefirmaet Campbell Soup Company, eksempelvis, lagde sag an mod Andy Warhol i 1962, efter at popkunstneren havde lavet sine famøse suppedåse-malerier med firmaets logo på.

Hvor Campbell trak sagen tilbage (malerierne var trods alt god reklame), insisterer AP på at gennemføre sagen mod Fairey for at beskytte journalisters og fotografers kreative rettigheder:

»Den journalistik, som AP og andre organisationer producerer, er vital for demokratiet«, sagde AP’s direktør, Tom Curley, i en pressemeddelelse i sidste uge.” (Politiken Kultur 17. mar 2009)

AP sier her at de vil beskytte journalister og fotografer – og demokratiet… Fotografen selv er stolt af Faireys brug af det oprindelige pressebillede. Så det ser ud til at AP kun beskytter AP…  fair enough…men ikke fair play.

Mezzotint om dyr og oss

Bildekunstner Tom Stian Kosmo stiller ut på Galleri Langegården her i Bergen nå for tiden. Jeg leste om det i Byavisen idag. Har ikke vært å sett utstillingen ennå, men det er et helgemål. Ape and Essence. Det er temaet hans jeg er opptatt av, dyrene og oss, og hans motivverden kan ikke skilles fra teknikkene han bruker. Når han bruker den grafiske teknikken mezzotint, som ellers nesten ikke benyttes idag, knytter han an mot gamle tider. Det tidligste kjente mezzotint-trykk er fra 1642, samme år som Galileo Galilei døde. Han med solen i sentrum, en foregangsmann med få like, innen den vitenskapelige revolusjonen på 1600-tallet. Mezzotint-teknikken til Kosmo(s…) gjør at jeg hele tiden føres tilbake i tid når jeg ser på bildene. Pekefingeren fra nå til datiden. Gamle vitenskapelige illustrasjoner. Jeg ser det liksom-gamle og et skinn av vitenskapelighet, en lek med en annen tids syn på forholdet mellom dyr og mennesker.  Gjennom bildene av dyr og folk i samhandling kjenner jeg meg frem og rundt temaet. Ser dengang hvor dyr var dyr og mennesket absolutt ikke var dyr (før Darwin…). Men hvor vi på den andre siden var nærmere dyr gjennom dagene – levde sammen med dyr. Hva gjør vi nå? Spør Ape and Essence.

Mange av bildene har en fin poesi. Og etter min mening er de enkleste motiver de beste. Der hvor innholdet ikke er så tettpakket med story og kompleksitet treder dyrene frem – og det liker jeg. Levitasjon-2010 er ett av unntakene – grådig fint og samtidig informasjonskompakt. Dermed også sagt at for meg er Kosmos fortelle-lyst både hans styrke og svakhet. Innimellom tar tanken overhånd og  det blir pekefingeren jeg ser på og ikke hva den peker på. Disse bilder, temaskyen til Kosmo, liksom ber om at det  skal være plass til tankestreker og løse tråder, men den tilstrebte grafiske perfeksjon bærer ikke alltid frem disse pauser og brister. Men når den gjør det er det virkelig bra. Jeg liker når han løsner på grepet og slipper litt teknisk eller mental kontroll. Eller kanskje jeg bare liker best de bildene hvor dyrene er mest dyr, fordi jeg tviholder på et uskyldig forhold til dyr – sånn rent personlig.

Nå skal det sies, gjentaes, at jeg ikke har sett Kosmos verker live, men blot den (gode) dokumentasjonen som finnes på web, og jeg forventer å få justert min opplevelse av dem når jeg har vært å sett dem på Langegården. For om det er noe som må oppleves øye-til-objekt er det vel mezzotint-tonaliteten – og fysiske utstillinger generellt.

Her er også noen tekster om Ape and Essence:

Bra intervju med Kosmo av Anne Marthe Dyvi: Illustrasjoner fra bøker som ikke finnes

Kunstforum. Stian Kosmo: Ape and Essence

(med “Levitasjon-2010” som ett av unntakene som er grådig fint og samtidig informasjonskompakt)

HIV geography (2002)

ENGLISH (text in danish further down this page):
Specifications: Video installation. video 6 minuts long, looped. Projection in window, outdoor.

Hiv geography was shown with Trust Your Local Artist at Artgenda 2002 Hamburg (TA Artgenda).

A video installation that put focus on the HIV/Aids pandemic in the south of Africa. Many children are victims of the pandemic directly in the form of getting infected and indirectly through loss of parental care. Video projection in container window. The video content is sensual images of bathing children in slowmotion and fragments of a womans voice telling her story about becoming and being hiv positive – creating an uncanny atmosphere. The video was projected through a work-container window.

About Trust Your Local Artist:

“The Hein-Koellisch-Platz, formerly a lively market place, is today a center of multi-ethnic activity and social co-existence. It is situated between the famous Hamburg Fish Market and the legendary Reeperbahn, north of the harbor. The square is surrounded by numerous street cafes, bars and restaurants, as well as some of the city’s finest music clubs. This central square in Hamburg St.Pauli will be the exhibition site for videos and computer animated art, which will be projected onto the square through the windows of the studio within. The windows will be illuminated like a light box and will serve as a display screen.” (info from www.artgenda.com, 2002).


DANSK:

Specifikationer: Video installation. video på 6 minutter, loopet. Projection i vindue, uderum.

Hiv geography blev vist med Trust Your Local Artist i Artgenda 2002 Hamburg (TA Artgenda).

Hiv geography sætter fokus på HIV/Aids epidemien i det sydlige Afrika som rammer barn svært hardt både direkte i from af smitte og indirekte i form af forældreløshed. Videoen består av sanselige billeder af badende afrikanske barn i slowmotion samt fragmenter af en kvindes urovækkende historie om at være hiv positiv på lydsiden. Video projiceres gennem vinduet for enden af en container der står lidt afsides i forhold til de andre værker i TA Artgenda. Dette korresponderer med emnets utkant/’outskirt’ prioritet, når det gælder politisk handle-villighed, samt med de sorte townships tvangsmessige placering udenfor de hvide bykerner i Sydafrika. Containeren overgår i kvalitet mange township boliger.

Støttet af Bergen Kommune.

Lille Anna på Svalbard (2001)

Little Anna at Svalbard (2001)

An online fictionary diary in text and image. The rich media text was online from december 15th 2001 to january 15th 2002.

Content: Diary from little Annas journey to the Svalbard winter in the far north, her experiences with ’polar night, the 24 hours a day darkness and reflecting upon survival and hunting.

The online diary is not available in english. The work is no longer available online. For more information please contact me.

Nina Svane-Mikkelsen


Online multimedia tekst i dagbogsform. Projektet blev lagt ud på stedsans.net løbende fra 15. december 2001 til 15. januar 2002

Indhold: Lille Annas rejse til polarvinteren på Svalbard. Hendes oplevelser med mørket 24 timer i døgnet, kulden og hendes tanker omkring overlevelse og jagt.

Dette arbejde er ikke længere tilgængelig på internet. Kontakt mig hvis du vil have mere information om projektet.

Nina Svane-Mikkelsen

Lidt om dioramaets kunst

Jeg har lavet lidt research på landskab og diorama idag. Ved søg på “landscape diorama” på Google landede jeg på websider med instruktioner om hvordan man/mænd kan lave miniaturelandskaber til legetøjssoldater, se http://www.wonderhowto.com/hobby-store/train-rocket-model-video/how-to-make-a-realistic-looking-landscape-diorama-157419/ eller http://www.stormthecastle.com/mainpages/dioramas/diorama_tutorial1.htm (nr. 2 og 3 søkeresultat). Jeg vidste ikke at det var en hobby-genre – det er selvfølgelig ikke nogen overraskelse at der bygges modeller af verden i alle afskygninger og leges med dem. Sådan set er der vel ikke så langt fra disse soldaterlandskaber til computerspil, historisk maleri og museernes dioramafremstillinger.

Det var først via et Google billede-søg på de samme ord at jeg kunne skille klinten fra hveden ved selvsyn og klikke mig ind på billeder af dioramaer som vi kender dem fra museerne hvor de har været direkte knyttet til museumsformidling gennem tiden, måske specielt den naturhistoriske. Jeg fandt således en fremstilling af en William Huff, se http://www.ucmp.berkeley.edu/about/history/williamhuff.php, som arbejdede med fremstillinger af istidens landskaber og dyr. Måske var det paleontologerne der først brugte denne fremstillingsform til formidling af svundne dyr og landskaber?

Kuratoren selv og hendes venner på udstillingen

Igår fik jeg et nyt “newsletter” fra Rhizome.org og der præsenterede Marisa Olson “New Girls Network” – et projekt som sætter fokus på kuratorer i kunstudstillingen og etik. Kuratorene i “New Girls Network”tar sig selv og deres venner ind på utstillingen, og det er jo uetisk ikke sandt og noe man bør undgå, men dette blir tydeligere for omverdenen når en gruppe med kvinnelige kuratorer gør siden det “træder mere ud” fra normen…på grund af køn….synd at det er muligt at bruge sådan et knep idag…for de gør det jo som et grep…men nok rigtigt at det desværre stadig er effektivt. Eller hvad?

Citat fra epost, Rhizome News, February 26, 2007:

“New Girls Network There are a few important codes of ethics in the contemporary art world. They tend to go unspoken, but everyone knows them. Among these are the edicts that you shouldn’t curate your own work, and you should be very careful about curating the work of close friends and partners, past or present. Shared Women, a major group exhibition opening this Wednesday at LACE (Los Angeles Contemporary Exhibitions), kicks those rules to the curb. There is certainly a tongue-in-cheek element to this organizing principle, as manifest in curators A.L. Steiner, Emily Roysdon, and Eve Fowler’s description of Shared Women as ‘an exhibition that is dependent on cronyism, feminism, and nepotism.’ While this type of insider trading has gone a long way in establishing the members of many an ‘old boys network,’ the practice’s recontextualization from a feminist perspective formulates what the organizers call a ‘dirty commerce’ which is truly predicated on collaboration, support, and the construc! tive critique necessary for growth in the art world. Needless to say, the esteemed curators included themselves in this show (…)” Marisa Olson, http://www.artleak.org/

"Surrendering to the image"

fs_one1.jpg

” “Surrendering to the image”
9 – 10 february 2007
Bergen National Academy of the Arts
Location: the Tower room, Bergen Art Museum (Address: Lysverket, Rasmus Meyers Allé 9)
FS-one (Fotografisk Symposium 1) is a two day event organised by Subject Area Photography, at Bergen National Academy of the Arts. This year’s seminar will focus on different discusssions and relevant questions related to understanding the photographic image, and is given the title “Surrendering to the Image – questioning the textual reading of the photograph “.” (http://www.khib.no/khib/ku_fou/konferanser_seminarer/photographic_symposium)