Projekter

Dokumentation og omtale af egne projekter.

Glæder mig til at få bogen i hånden

Nu kommer den snart – vores bog, “Cultural sustainability and the Nature-Culture Interface”, der har været så længe undervejs. Jeg har skrevet et kapitel om hvad medieæstetisk analyse er, og hvordan man kan bruge analysemetoden til at se på vores mediefortællinger. Jeg er jo optaget af naturfortællinger og analyserer nogle eksempler i bogen: David Attenboroughs og BBCs naturdokumentarer og Steve Blooms dyrefotografier. Jeg diskuterer også hvordan naturfortællinger kan støtte op om handling for miljømæssig bæredygtig udvikling.

Det skal blive skønt at mærke tyngden af bogen i hånden.

(sikke en pris… godt der findes biblioteker)

En lille perle af et dioramamuseum

Biologisk museum i Turku i Finland er en rigtig lille perle. Her er et par billeder af det gamle museum, hvor dioramaerne har usædvanlig høj kunstnerisk kvalitet:

 

Organdemonstration på Experimentariet i København

Besøg på Experimentarium i København d. 30. marts 2016. Her vises fascinerende og lidt morbide fysiologiske demonstrationer der er populære blandt publikum. Man har for eksempel mulighed for at se forskellen på lunger der er tømt for luft og fulde af luft.

  1. Et lille rør stikkes ind i et sæt lunger.

 

 

 

 

 

 

2. Lungerne pustes op.

 

 

 

 

 

 

3. Voila, fuld volumen.

Designforskning med fokus på læring

Jeg sidder og kigger lidt på en artikkel fra 2007 af Palmyre Pierroux med flere (mange artikkelforfattere her!). Artiklen “MUSTEL: Framing the Design of  Technology-Enhanced  Learning Activities for Museum Visitors” beskriver et forskningsprojekt ved navn MUSTEL, der har læring placeret centralt i forskningsdesignet.

Artiklen indeholder en god oversigt over feltet og foreslår strategier for fremtidig forskning. I artikkelresuméet står der at  “The outline framework is grounded in a Vygotskian sociocultural approach and Leonte’v’s activity concept, and has been employed in a number of design interventions in museum contexts by MUSTEL members the recent years.”

Information her: http://www.uv.uio.no/intermedia/english/research/projects/mustel/index.html 

Link pr. 2017: http://www.uv.uio.no/iped/english/research/projects/mustel/

artikel: http://www.archimuse.com/ichim07/papers/pierroux/pierroux.html

 

 

Blind blogger about visiting museums

I just found this sweet blog post:  Great things about being blind. Museums.

“Museum staff have often gone above and beyond to allow me to touch things others could not.  Unlocking cabinets and letting me go behind barriers.  Letting me touch their period costumes.  Talking to me about history, how artifacts were found, and more.  I am always so happy when things are made accessible for me. The fortress of Louisberg in Nova Scotia was particularly wonderful.  They allowed me to touch everything and took me around until I finally had to tell them that I just couldn’t absorb one more thing. “

Livet etter doktorgraden

water earth
Vandets Jord, Nina Svane-Mikkelsen 1995. Ny tittel: Doktorander i arbeid ;)

“Universitetene utdanner fler PhD’er enn noen gang, men er iferd med å få et dårlig rykte når det gjelder karriereveier / -muligheter”, (Prodekan NatMat, UiB, Lise Øvreås).

Jeg er på seminaret “Livet etter doktorgraden” på “Egget”, Studentsenteret i Bergen. Det følgende skal leses som mitt litt hurtige og ikke fullstendige referat samt mine kommentarer til seminaret:

Bolk A, ved Berit Rokne, Jarle Breivik og Kristin Lofthus Hope tar for seg “Dagens situasjon” og det skisseres en situasjon hvor Universitetets agenda (rekruttering til forskningsmiljøer samt oppnå forskningsresultater) og forskerutdanningen ikke alltid passer med kandidatenes behov siden bare 20% fortsetter sin karriere innen Akademia.

Jarle Breivik beskrev hvordan kandidatene er i krysspress mellom ulike interesser, Universitetets, egne og samfunnets, og oppfordrer kandidatene til å løfte nesen utover sitt eget forskningsprosjekt og kommunisere mer aktivt. Men jeg spør: Er Ph.D.-kandidatervirkelig bare nerdede opptatt av sitt forskningsprosjekt? Mit inntrykk er et annet. Bra spørsmål stilt fra salen: Er det stipendiatene som skal ta ansvar for den mis-match der er mellom Ph.D. forløpet (forskerutdanningen) og deres fremtidige jobb-muligheter?

Hope, fra UNI Rokkansenteret, presenterte resultater fra en undersøkelse gjort blandt midlertidigvitenskapeligt ansatte. Jeg noterte meg følgende: Undersøkelsen viser at det stort sett er kort vei fra ferdig mastergrad til påbegyntløp som PhD kandidat og her er det stor grad av egenrekruttering på fakultetene. Fakultetene har også veldig ulike tradisjoner for gjennomføringen av en doktorgrad. Undersøkelsen viste at karriereplanene til kandidatene ikke matcher realitetene. det blir sett som svært attraktivt å jobbe videre innen universitetet og høgskole. Innen humaniora og samfunnsvitenskap vurderer rundt 50% av kandidatene også  offentlige institusjoner generellt, departementer samt ideelle organisasjoner som aktuelle, noget som jo ikke er spesielt overraskende. Se også her om undersøkelsen: På Høyden: “Drømmejobben”.

Hope nevnte også at tidligere undersøkelser har vist at de fleste som tar Ph.D. vil ha relevant arbeid etter stipendiatperioden, men prosessen kan være ‘mangslugen’

Universitetene bruker midlertidig tilsetting veldig mye og det kom frem på seminaret at det er uenighet om hvordan regelverket rundt 4-årsreglen skal tolkes. Har man vært midlertidig ansatt mer enn 4 år har man krav på fast tilsetting. Men teller Ph.d. stillingen med i disse 4 år? Nej – men ikke i det hele tatt? 1 år av stillingen? Eller mer? Uansett er det jo ikke en måte man ønsker å få fast tilsetting på – her må det andre grep til.

Bolk B. Ulike arbeidsmuligheter.

Prodekan NatMat, UiB, Lise øvreås belyser saken fra overskriften: Bli i Akademia? Har Universitet en rekrutteringsstrategi? regeringen vil at det skal utdannes flere – det er mer kamp om ressursene. Tiltak som skal avhjelpe dette: Tilstrebe 4-årige postdoktorstillinger, tenure track stillinger (en slags prøvepakke-løsning; en innstegs-stilling hvor man avprøver kandidaten mens vedkommende er i en tenure track stilling. Finnes ennå ikke som stillingsbetegnelse her i Norge, men er brukt i USA), Universitetet bør ansette forskere i faste stillinger og minimere bruken av timelærere for å dekke faste undervisningsbehov + +. Utarbeide og synliggjøre langsiktige forskningsstrategiske planer. Fordelerne med Akademia: En unik arbeidsplass med stor frihet, veldig stimulerende, internasjonal forpliktelse i forhold til for eksempel kompetanseoverføring til tredje verden.

Christina Hæraas fra BTO pratet om å starte egen bedrift. Joakim Grahl Knutsen fortalte om  prosjektet Bitmonster, en installasjon til VilVite, som ble kommersialisert i 2009 med hjelp fra BTO. Fortalte bra om utfordringene med formidling. Prototypen fungerer best som konsept, ikke ennå god i praksis – med ungene. Nevnte også at det er vanskelig å konkurrere med sentrifugalkraften :) en populær installasjon på VilVite. Men satser fortsatt på IKT og formidling og har fått midler til videreutvikling av Bitmonster slik at den faktisk blir morsom og intuitiv å bruke i praksis.

Kristina Dahlberg, fra Det Norske Veritas pratet om det, som Ph.D. å gå inn i en etablert bedrift. Fokus på energiforbruk (hvordan få det ned). Trenger Ph.D’er for å løse dise utfordringer og mange andre, se dnv.no. Dahlberg snakkede en del om samfunnsansvar og det fik meg til å tenke på om Det Norske Veritas ansetter Ph.D.’er med samfunnsvitenskapelig bakgrunn.  Teknisk kompetanse utgjør naturligt nok hovedparten av ansettelsene . Dahlberg nevnte en enklet Ph.D. med bakgrunn fra BI og svarte meg ellers at det mer er menneskelige (generelle Ph.D.) kvaliteter de ser etter enn akkurat hvilken spesialisering du har. Men jeg tenker at man jo ikke søker på de oppslådde stillingene på dnv.no med samfunnsfaglig bakgrunn dersom de søker etter spesialisert overveiende teknisk kompetanse, noe det tross alt ser ut til at de gjør.

dnv skriver om ledelse: “DNV har utformet en ledelsesmodell som konkret tar for seg forretningsetikk og veileder våre ansatte om samfunnsansvar og etiske spørsmål, slik at det blir en naturlig del av det daglige arbeidet.”  Jeg tenker at det her er et potentiale. Her vil samfunnsvitenskapelig forskningskompetanse,  filosofisk kompetanse og lignende kunne bidra til å utdybe, presisere og underbygge begreper som samfunnsansvar og etikk. Blandt annet.

Jan Olav Langseth om å jobbe på forskningsinstitutt. Han fortalte om Forsvaret Forskningsinstitutt (FFI). Jobber med virkelig tverrfaglige prosjekter og med anvendt forskning. de er selvfølgelig tunge på forskning innen sikkerhet. De har hjemmel for å tilby postdok-stillinger. Her var der muligheter for samfunnsfaglige doktorander såfremt deres forskning kan dreies mot sikkerhet (forskning innen terrorisme for eksempel)

Men arrangørerne av Livet etter doktorgraden må sies stort sett å ha oversett de humanistiske og samfunnsfaglige kandidaters situasjon, noget som delvis kan begrunnes med at økningen i antallet doktorgrader har skjedd langt mest innen de naturfaglige og tekniske fag. Men likevel: Det hadde vært interessant å få belyst hvilke muligheter det er for disse grupper. Jeg er ikke i tvil om at det er masse muligheter, men her manglet vi tanker rundt dette og representanter fra næringslivet og det offentlige der etterlyser slik kompetanse.  Dette ble også diskutert på slutten av seminaret.

PolArt – kunstnere på forskningstokt i Nordishavet

Dette lyder interessant. Jeg skal gå på arrangementet, så får vi se:

Forum med Fredrik Strid på Hordaland Kunstsenter imorgen kl 19.
“Strid presenterer sitt bidrag til det interdisiplinære prosjektet PolArt, som han nylig deltok i. PolArt er et prosjekt der kunstnere blir invitert til å delta på forskningstokt i Nordishavet, og er et samarbeid mellom Norsk Polarinstitutt, Tromsø Kunstforening og Tromsø Museum, der kunstnere inviteres med på forskningstokt i Nordishavet.”

“I sitt PolArt- prosjekt samarbeidet Strid med Naturhistoriska Riksmuseet i Stockholm. Flere av hans arbeider tar sitt utgangspunkt i naturen og museet, og undersøker hvordan naturen er representert i museet. Strid leker seg ofte med museumsgjenstandenes iboende kvaliteter og museumsarkitekturens estetikk ved å plassere artefakter fra museet i direkte dialog med naturen, eller i objektenes opprinnelige omgivelser. Han bringer museet inn i naturen og naturen inn i museet.”

(citater fra http://www.kunstsenter.no/fredrik-strid/)

Strids hjemmeside er under oppdatering, men man kan stadig se på de gamle. Nye sider er oppe her iløbet af foråret. Adressen er: http://www.fredrikstrid.com/

Richard Lane om naturhistoriske museer

Se interessant videomateriale på http://snm.ku.dk/ i forbindelse med planlægningen (se idekonkurrencen) og bygningen af det nye naturhistoriske museum i København. Her fortæller Richard Lane om naturhistoriske museer som “summaries of the diversity of nature” og om “science as a major driving force” (mere end de fleste tænker over) i samfundet.

Interview with exhibition designer at Toledo Museum

“Exhibit Designer Claude Fixler explains how he designs museum exhibitions, using the 90th Annual Toledo Area Artists exhibition as an example”: Exhibit Design at Toledo Museum

He is talking about exhibit design on a quite general level though.

Interesting to hear ‘take two’, at the end of the video interview, about the lack of specific education as exhibit designer. This just confirms my impression. KHiB in Bergen is one of the schools that do offer some courses in exhibit design:

khib.no/Kurskatalog-2004-05/Designing-an-Inspiring-Interior-Museum-and-Exhibition-Design

khib.no/Kurskatalog-2005-06/Museum-Interior-Design-Course

Babymassasje-bogen

Bogen “Babymassasje. Få god kontakt med barnet ditt ” udkom på Gyldendal sidste sommer. Ann Karine Ringstad , psykolog og babymassasje-instruktør, har skrevet bogen og masseret babyerne. Jeg tog billederne til bogen, og min lille dreng var model på nogle af billederne.  Da jeg arbejdede med motiverne faldt det naturligt at fokusere på det nære i situasjonen, på babyens og babykroppens mange udtryk og kontakten med det lille menneske. Jeg synes det var det mest fængslende ved at opleve de små blive masseret. Der var så meget kontakt i den berøring. Det er blevet en fin og fyldig lille instruktionsbog i babymassasje. En god barselsgave til mødre, fædre eller andre med baby nær sig.

BarniMagen anbefaler den som gave til pappa :)

Bogen har egen side på Facebook og kan også følges på Twitter.

Investigating Cultural Sustainability

I have become part of the ISCH Action IS1007: Investigating Cultural Sustainability and I must say that I am really excited about joining this research network and – effort. It gives me an opportunity to operationalise my research on nature – and science communication – and much more. Here a description of the project:

Investigating Cultural Sustainability

The Action will focus on the role of culture as a fundamental issue, even a precondition to be met on the path towards Sustainable Development (SD). In order to better define understanding of culture within the general frames of sustainability, the Action will conceptualise and mobilize the cultural dimension of sustainable development, examine and compare best policy practices and investigate frameworks and indicators for cultural sustainability assessments.
The ultimate goal of this COST Action is to increase understanding of and determine the role of culture in Sustainable Development (SD) based on multidisciplinary principles. The work will be carried out 1) by investigating and operationalising the concept of culture in the context of SD through multidisciplinary approaches and analyses; 2) by examining the best practices for bringing culture into policy and practical domains, and 3) by developing means and indicators for assessing the impacts of culture on SD. The results of the Actions will be exploited by the scientific community, policy makers, administrative personnel and practitioners working with sustainability and culture from the EU to the local level.” (http://www.cost.esf.org/domains_actions/isch/Actions/is1007)

Update: Also take a look at teh project website:  https://www.culturalsustainability.eu/

Information about the project in 2017.

 

The Ear and The Scream Measurer, Experimentarium, Copenhagen.

The Experimentarium in Copenhagen is in many ways outstanding. I really enjoy visiting the place, bringing along children and see them play. This photo shows two installations in the main exhibition, in the subarea You and me (In Danish: Dig og mig). Read about the Ear-installation at the web site of the science centre. The Scream installation is fun – Scream ALL you can into the mouth of the lion (roar like a lion) and the volume of your scream/roar will be measured on the palm tree (shown with red lamps lighning up the scale on the trunk). Of course the children love this. The special attraction of this installation is, I think, the encouragement that is given to actually scream all you can. I had to try some times before I managed to do it. The space ‘inside’ the lion swallow up a the sound so that it doesn’t disturb other visitiors at the place. So you get a semi-private and very bodily experience of your  screaming capacity.

In Danish:

Installationstekst (skilt):

Skrigmåleren

Hvor højt kan du brøle?

Stik hovedet ind i løvens gab og skrig.

Se på palmen hvor højt du skreg. (…)”

Med og uden fjer på zoologisk museum (2006)

Jeg har lastet endnu et par billeder fra Zoologisk Museum i København op på Flickr. De er fra særudstillingen Fjer som jeg besøgte i april 2006, men som stadig findes på museet. Som teksten om udstillingen som findes på museets websider foregriber har udstillingen både naturhistoriske og kulturhistoriske vinklinger på sit emne:

“FJER

Indtil for 10 år siden troede man, at fugle var de eneste dyr med fjer. Men et særligt fund i Kina – en dinosaur med fjer – gjorde det klart, at fjeren kom før fuglen. Siden er flere fossiler af fjerklædte dinosaurer dukket op. Fundet har pustet nyt liv i diskussionen om fjers oprindelse og slægtskabet mellem fugle og dinosaurer.

På Zoologisk Museums udstilling vises nu for første gang i Danmark både fossiler, skeletter og rekonstruktioner af nogle af disse epokegørende fund.

Dinosaurerne indgår i en fascinerende fortælling om fjerenes mangfoldighed – en fortælling der rummer både hatte og hættemåger, kjoler og kjover.

Til udstillingen er lavet en flot katalog, som kan købes i museumsbutikken. ”

 

Her er billeder af en titte-boks installation, hvor man kan studere et skifte mellem uglekrop med og uden fjerdragt:

The exhibition "Feather" Owl-installation
Drengen styrer installationen med knappen der dirigerer lys-skiftet.
The exhibition "Feather" Owl-installation 1
Ugle uden fjer.

 

 

 

 

 

 

 

The exhibition "Feather" Owl-installation 2

 

 

 

 

 

 

The exhibition "Feather" Owl-installation 3
Ugle med fjer.

Bland ansigter på Experimentariet i København

Lettere distraheret af nyhedsstrømmen om Wikileaks Cablegate-sagen fortsætter jeg alligevel med at systematisere og offentliggøre dokumentation af design-løsninger jeg har indsamlet fra forskellige museer og videnscentre.

Her er et eksempel på en installation fra Eksperimentariet i København som trækker veksler på det børnespil hvor man kan kombinere brikker med forskellige ansigter, overkroppe og underkroppe til hele figurer i mange variationer. Jeg kan huske spillet fra jeg var barn, men ikke hvad det hedder… (er der nogen der ved noget bliver jeg glad for info). Installationen hedder Bland ansigter og er en del af udstillingsområdet Dig og mig

Boy rotating the face expression installation

Installation rotate face-parts

Her er museets tekst om installationen:

“Sur mund, rynket næse og glade øjne. Prøv at blande ansigterne… Se hvilket ansigtsparti, der bestemmer ansigtets overordnede udtryk. Bliver en glad pige vred, når hun får en vred mund, eller skal øjnene også være vrede?

Med mund og øjne kan man forsyne et ansigt med de vigtigste sindsstemninger. Det er forbløffende, hvor virkningsfuldt kombinationer af fx vrede, glæde og sorg kan blandes og skabe helt nye stemninger: Bliver en glad kvinde vred, når hun får en vred mund, eller skal øjnene også være vrede? Hvilket ansigtsparti bestemmer ansigtets overordnede udtryk?

Vores ansigter udtrykker konstant følelser, selvom vi ikke er os det bevidst. Ansigtet afslører sin ejermand, når det viser de indre følelser mod ens vilje. Og det bedrager vores medmennesker, når vi “tager maske på” og skjuler, hvad der foregår bag facaden. Med vores 44 ansigtsmuskler kan vi lave over 10.000 forskellige ansigtsudtryk. Af dem udtrykker omkring 3.000 en eller anden form for følelse. Blandt disse er der 6, som har vist sig at udtrykke den samme følelse i alle mennesker uanset race, kultur eller national oprindelse. De kaldes de 6 universelle ansigtsudtryk og udtrykker glæde, vrede, frygt, afsky, overraskelse og tristhed.”

Dette er en ganske fysisk installation i den forstand at der skal en del kraft til at dreje håndtagene rundt. Samtidig styrer brugeren noget som er lavet i ganske stor skala og som svæver et godt stykke over brugerens eget hovede. Resultatet kan ses af alle i udstillingsrummet hvor installationen er godt synlig.