Livet etter doktorgraden

water earth
Vandets Jord, Nina Svane-Mikkelsen 1995. Ny tittel: Doktorander i arbeid ;)

“Universitetene utdanner fler PhD’er enn noen gang, men er iferd med å få et dårlig rykte når det gjelder karriereveier / -muligheter”, (Prodekan NatMat, UiB, Lise Øvreås).

Jeg er på seminaret “Livet etter doktorgraden” på “Egget”, Studentsenteret i Bergen. Det følgende skal leses som mitt litt hurtige og ikke fullstendige referat samt mine kommentarer til seminaret:

Bolk A, ved Berit Rokne, Jarle Breivik og Kristin Lofthus Hope tar for seg “Dagens situasjon” og det skisseres en situasjon hvor Universitetets agenda (rekruttering til forskningsmiljøer samt oppnå forskningsresultater) og forskerutdanningen ikke alltid passer med kandidatenes behov siden bare 20% fortsetter sin karriere innen Akademia.

Jarle Breivik beskrev hvordan kandidatene er i krysspress mellom ulike interesser, Universitetets, egne og samfunnets, og oppfordrer kandidatene til å løfte nesen utover sitt eget forskningsprosjekt og kommunisere mer aktivt. Men jeg spør: Er Ph.D.-kandidatervirkelig bare nerdede opptatt av sitt forskningsprosjekt? Mit inntrykk er et annet. Bra spørsmål stilt fra salen: Er det stipendiatene som skal ta ansvar for den mis-match der er mellom Ph.D. forløpet (forskerutdanningen) og deres fremtidige jobb-muligheter?

Hope, fra UNI Rokkansenteret, presenterte resultater fra en undersøkelse gjort blandt midlertidigvitenskapeligt ansatte. Jeg noterte meg følgende: Undersøkelsen viser at det stort sett er kort vei fra ferdig mastergrad til påbegyntløp som PhD kandidat og her er det stor grad av egenrekruttering på fakultetene. Fakultetene har også veldig ulike tradisjoner for gjennomføringen av en doktorgrad. Undersøkelsen viste at karriereplanene til kandidatene ikke matcher realitetene. det blir sett som svært attraktivt å jobbe videre innen universitetet og høgskole. Innen humaniora og samfunnsvitenskap vurderer rundt 50% av kandidatene også  offentlige institusjoner generellt, departementer samt ideelle organisasjoner som aktuelle, noget som jo ikke er spesielt overraskende. Se også her om undersøkelsen: På Høyden: “Drømmejobben”.

Hope nevnte også at tidligere undersøkelser har vist at de fleste som tar Ph.D. vil ha relevant arbeid etter stipendiatperioden, men prosessen kan være ‘mangslugen’

Universitetene bruker midlertidig tilsetting veldig mye og det kom frem på seminaret at det er uenighet om hvordan regelverket rundt 4-årsreglen skal tolkes. Har man vært midlertidig ansatt mer enn 4 år har man krav på fast tilsetting. Men teller Ph.d. stillingen med i disse 4 år? Nej – men ikke i det hele tatt? 1 år av stillingen? Eller mer? Uansett er det jo ikke en måte man ønsker å få fast tilsetting på – her må det andre grep til.

Bolk B. Ulike arbeidsmuligheter.

Prodekan NatMat, UiB, Lise øvreås belyser saken fra overskriften: Bli i Akademia? Har Universitet en rekrutteringsstrategi? regeringen vil at det skal utdannes flere – det er mer kamp om ressursene. Tiltak som skal avhjelpe dette: Tilstrebe 4-årige postdoktorstillinger, tenure track stillinger (en slags prøvepakke-løsning; en innstegs-stilling hvor man avprøver kandidaten mens vedkommende er i en tenure track stilling. Finnes ennå ikke som stillingsbetegnelse her i Norge, men er brukt i USA), Universitetet bør ansette forskere i faste stillinger og minimere bruken av timelærere for å dekke faste undervisningsbehov + +. Utarbeide og synliggjøre langsiktige forskningsstrategiske planer. Fordelerne med Akademia: En unik arbeidsplass med stor frihet, veldig stimulerende, internasjonal forpliktelse i forhold til for eksempel kompetanseoverføring til tredje verden.

Christina Hæraas fra BTO pratet om å starte egen bedrift. Joakim Grahl Knutsen fortalte om  prosjektet Bitmonster, en installasjon til VilVite, som ble kommersialisert i 2009 med hjelp fra BTO. Fortalte bra om utfordringene med formidling. Prototypen fungerer best som konsept, ikke ennå god i praksis – med ungene. Nevnte også at det er vanskelig å konkurrere med sentrifugalkraften :) en populær installasjon på VilVite. Men satser fortsatt på IKT og formidling og har fått midler til videreutvikling av Bitmonster slik at den faktisk blir morsom og intuitiv å bruke i praksis.

Kristina Dahlberg, fra Det Norske Veritas pratet om det, som Ph.D. å gå inn i en etablert bedrift. Fokus på energiforbruk (hvordan få det ned). Trenger Ph.D’er for å løse dise utfordringer og mange andre, se dnv.no. Dahlberg snakkede en del om samfunnsansvar og det fik meg til å tenke på om Det Norske Veritas ansetter Ph.D.’er med samfunnsvitenskapelig bakgrunn.  Teknisk kompetanse utgjør naturligt nok hovedparten av ansettelsene . Dahlberg nevnte en enklet Ph.D. med bakgrunn fra BI og svarte meg ellers at det mer er menneskelige (generelle Ph.D.) kvaliteter de ser etter enn akkurat hvilken spesialisering du har. Men jeg tenker at man jo ikke søker på de oppslådde stillingene på dnv.no med samfunnsfaglig bakgrunn dersom de søker etter spesialisert overveiende teknisk kompetanse, noe det tross alt ser ut til at de gjør.

dnv skriver om ledelse: “DNV har utformet en ledelsesmodell som konkret tar for seg forretningsetikk og veileder våre ansatte om samfunnsansvar og etiske spørsmål, slik at det blir en naturlig del av det daglige arbeidet.”  Jeg tenker at det her er et potentiale. Her vil samfunnsvitenskapelig forskningskompetanse,  filosofisk kompetanse og lignende kunne bidra til å utdybe, presisere og underbygge begreper som samfunnsansvar og etikk. Blandt annet.

Jan Olav Langseth om å jobbe på forskningsinstitutt. Han fortalte om Forsvaret Forskningsinstitutt (FFI). Jobber med virkelig tverrfaglige prosjekter og med anvendt forskning. de er selvfølgelig tunge på forskning innen sikkerhet. De har hjemmel for å tilby postdok-stillinger. Her var der muligheter for samfunnsfaglige doktorander såfremt deres forskning kan dreies mot sikkerhet (forskning innen terrorisme for eksempel)

Men arrangørerne av Livet etter doktorgraden må sies stort sett å ha oversett de humanistiske og samfunnsfaglige kandidaters situasjon, noget som delvis kan begrunnes med at økningen i antallet doktorgrader har skjedd langt mest innen de naturfaglige og tekniske fag. Men likevel: Det hadde vært interessant å få belyst hvilke muligheter det er for disse grupper. Jeg er ikke i tvil om at det er masse muligheter, men her manglet vi tanker rundt dette og representanter fra næringslivet og det offentlige der etterlyser slik kompetanse.  Dette ble også diskutert på slutten av seminaret.

#myresearch

Flattr this!

Skriv et svar